Bakteppe for mitt valg av problemstilling er utviklingarbeidet som foregår ved vår skole akkurat nå!
Vi har som mål å øke lærernes kompetanse i leseopplæringen, og derigjennom sørge for at elevene våre blir gode lesere.
Som en hjelp i dette arbeidet er vi med på en kommunal satsing - SOL.
SOL står for systematisk observasjon av lesing. Dette er et verktøy vi etterhvert ønsker at lærerne skal ta ibruk for å kartlegge hvor elevene er i sin leseutvikling. Den informasjon kartleggingen gir skal føre til ulike tiltak, tilpasninger og gode undervisningsopplegg innenfor lesing.
Vi har i høst vært gjennom en innføringsfase der teori rundt leseutvikling, drøftinger rundt lesestoff og tiltak har vært tema i fellestid. Akkurat nå er arbeidet inne i en "prøve ut" fase.
Som leder og ressursperson på dette prosjektet ved vår skole har jeg etter denne samlingen stilt meg spm om vi er en "lærende organsisasjon" i dette arbeidet. Dette har jeg lyst til å se nærmere på.
Samtidig er vi nå i en fase der arbeidet må drives framover. Hva gjør vi da? Aksjonslæring kan kanskje være en støtte her?
PROBLEMSTILLINGEN min vil derfor lyde omtrent slik?
Er Åndalsnes barneskole en "lærende organsisasjon" i vårt arbeid med SOL?
So long - tog er fantastisk! Selv om det sitter en kar å spiser brødskiva si rett ved tastaturet mitt her.....termos har han også!
Og du Hilde - jeg bestiller en tur på SKJORTÅ til vinteren. Der skulle jeg ha vært!
onsdag 30. november 2011
lørdag 19. november 2011
Digital kompetanse blant lærere - digitale skiller....
"Lærere tar ibruk ny teknologi ved hjelp av prøving og feiling på egenhånd.
Ulempen med denne typen mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformer er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsing på utvikling av lærerkompetanse"
Derfor trenger lærere:
TID til å utforske/prøve ut pedagogiske verktøy og pedagogisk programvare.
FORPLIKTENDE PLANER og MÅLRETTETE RESSURSER til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere.
Dette kan være med på å løfte oss fra "grunnkurset" alle lærere har hatt med egen PC noen år. Får vi mer tid, får vi kanskje trent oss litt mer. Og får vi trent kan vi bli gode. Om målsetningen er klar og forpliktende........kan vi jevne ut digitale skiller mellom lærere og skoler med en slik strategi??
UTDANNING nr. 19 " Lærere og IKT. Digitale utfordringer"
Ulempen med denne typen mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformer er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsing på utvikling av lærerkompetanse"
Derfor trenger lærere:
TID til å utforske/prøve ut pedagogiske verktøy og pedagogisk programvare.
FORPLIKTENDE PLANER og MÅLRETTETE RESSURSER til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere.
Dette kan være med på å løfte oss fra "grunnkurset" alle lærere har hatt med egen PC noen år. Får vi mer tid, får vi kanskje trent oss litt mer. Og får vi trent kan vi bli gode. Om målsetningen er klar og forpliktende........kan vi jevne ut digitale skiller mellom lærere og skoler med en slik strategi??
UTDANNING nr. 19 " Lærere og IKT. Digitale utfordringer"
tirsdag 15. november 2011
Tanker etter et par mnd med IKT fokus....er vi kommet lenger i implementeringen??
Sist samling ga meg rikelig med energi til å fokusere på IKT på vår skole. Dette trengte jeg og dette trengte skolen. Jeg synes virkelig vi har kommet noen skritt videre.
Vi har kjøpt mer utstyr.....
Vi har tatt ibruk de digitale tavlene vi har..
Mange har utvidet bruken av LMS....
Vi har pratet mye IKT
Jeg har sendt mine tanker oppover i systemet, fått respons og lovnad om drøftinger i skolelederforumet.
Rektor er med på IKT praten.....
Jeg har lært meg mye nytt på LMS som jeg kan dele med andre..
Nå gjelder det bare å holde alt dette varmt....slik at implementeringen fortsetter.....
Det hører med til historien at noen blir "trøtte" av dette IKT maset. Utsagn som; Jeg er lei dette maset, Jeg føler at jeg ikke passer inn lenger, Jeg tror ikke jeg duger som lærer lenger, Kan vi ikke bare få være i fred og slippe alt dette her......
Likevel ser jeg at lærerne prøver, lærerne hjelper hverandre og at ledelsen kan være en støtte for de som ser litt svart på tingene i starten. Ros, oppmuntring, god support og det å bli sett i IKT arbeidet ser ut til å fungere. Vi får prøve å fortsette med det...
Vi har kjøpt mer utstyr.....
Vi har tatt ibruk de digitale tavlene vi har..
Mange har utvidet bruken av LMS....
Vi har pratet mye IKT
Jeg har sendt mine tanker oppover i systemet, fått respons og lovnad om drøftinger i skolelederforumet.
Rektor er med på IKT praten.....
Jeg har lært meg mye nytt på LMS som jeg kan dele med andre..
Nå gjelder det bare å holde alt dette varmt....slik at implementeringen fortsetter.....
Det hører med til historien at noen blir "trøtte" av dette IKT maset. Utsagn som; Jeg er lei dette maset, Jeg føler at jeg ikke passer inn lenger, Jeg tror ikke jeg duger som lærer lenger, Kan vi ikke bare få være i fred og slippe alt dette her......
Likevel ser jeg at lærerne prøver, lærerne hjelper hverandre og at ledelsen kan være en støtte for de som ser litt svart på tingene i starten. Ros, oppmuntring, god support og det å bli sett i IKT arbeidet ser ut til å fungere. Vi får prøve å fortsette med det...
lørdag 5. november 2011
LMS - pedagogisk bruk!
Vegen til suksess treng ikkje vere lang, men det er 5 fasar eg meinar ein må innom før ein kan kalla innføringa av LMS på ein skule for ein suksess:
Dei fire K`ar
Det første som må vere på plass når ein skal jobba med innføring av LMS er ein plan for arbeidet. Det er viktig at ein på førehand gjer seg opp meiningar om kva, kven, korleis og kvifor:
Oppstart og implementeringsarbeid har foregått i noen år nå, mye er prøvd ut og mange kjenner til verktøyene. Mye "strander" likevel når vi kommer til daglig bruk! Utprøvingen har for mange vært et lite blaff og kanskje lite overbevisenede som dugende verktøy, samt dårlig fulgt opp av ledelsen. Det har blitt litt for mye opp til hver enkelt, som så mye annet.
Skuleleiinga si rolle
Grunnen til at eg tek opp skuleleiinga i eit eige kapittel er at dette er ein viktig føresetnad for at LMS skal bli ein suksess. Det er faktisk kritisk at skuleleiinga er involvert i alle fasar rundt arbeidet med LMS. Utan at skuleleiinga tek stilling til LMS, brukar LMS og gjev klare retningsliner og forventningar nedover i organisasjonen. Endar ein opp med at det kunn er eldsjelene og dei som har eit personleg ynskje om å bruke systemet som gjer det. Og dette er ikkje ein heldig situasjon, som eg sa under spørsmålet "Kven skal bruke LMS?", så vil ein då miste mange av fordelane med eit LMS.
Det blir difor viktig at skuleleiinga brukar LMS i sitt arbeid mot lærarar og andre tilsette ved skulen. Måtar ein kan og bør gjere dette på er ved hjelp av personalrom.
På vår LMS har vi LÆRERROM. Vi prøver nå å gjøre dette til et mer aktivt rom. Her legger vi ut info, aktuelle linker, debatter, referater, planer osv. Slik kan lærerrom bli et nyttigere rom enn det har vært tidligere. Jeg erfarer at flere er innom...det er bra.
UKENS OPPGAVE:
I fellestid denne uka har vi hatt LMS på agendaen.
Målet er klart; Vi ønsker mer pedagogisk bruk av vår LMS.
Da må vi se nærmere på de fire K ène.
Oppgaven var slik:
Alle skulle i sin neste arbeidsplanperiode se på leseopplæringa (vår satsing) for perioden. Så skulle de vurdere om de kunne ta i bruk noen av verktøyene i LMS både i undervisningen og i oppgaver elevene skulle jobbe med.
Dette førte til at:
Jeg håper at dette har gitt noen et ekstra puff for å øke den daglige bruken. Så kan vi i fortsettelsen få mange gode praksis eksempler å presentere.
Da gjelder det for ledelsen å følge med, gripe fatt i disse og få de fram i lyset!
Det ligger mye godt stoff i den henviste litteraturen i arbeidet med LMS synes jeg.
Alt i kursiv er henta fra "IKT - i skulen. Kva -kven - kvifor -korleis?" Eva Bratvold og Frode Kyrkjebø. (Tove har lagt ut linkt på FB! FOLE BRA!)
· Føresetnadar
· Oppstart
· Implementering
· Dagleg bruk
· Utfordringar
Det er først når ein har kome så langt at du tenker på den daglege bruken, og det dukkar opp utfordingar som følgje av den daglege bruken på skulen at LMS har blitt ein suksess. Det betyr nemleg at ein brukar systemet og at ein ynskjer å løyse daglege arbeidsoppgåver gjennom LMSDei fire K`ar
Det første som må vere på plass når ein skal jobba med innføring av LMS er ein plan for arbeidet. Det er viktig at ein på førehand gjer seg opp meiningar om kva, kven, korleis og kvifor:
Kva skal ein bruke LMS til?
Kven skal bruke LMS?
Korleis skal ein bruke LMS?
Kvifor skal ein bruke LMS?
Oppstart og implementeringsarbeid har foregått i noen år nå, mye er prøvd ut og mange kjenner til verktøyene. Mye "strander" likevel når vi kommer til daglig bruk! Utprøvingen har for mange vært et lite blaff og kanskje lite overbevisenede som dugende verktøy, samt dårlig fulgt opp av ledelsen. Det har blitt litt for mye opp til hver enkelt, som så mye annet.
Skuleleiinga si rolle
Grunnen til at eg tek opp skuleleiinga i eit eige kapittel er at dette er ein viktig føresetnad for at LMS skal bli ein suksess. Det er faktisk kritisk at skuleleiinga er involvert i alle fasar rundt arbeidet med LMS. Utan at skuleleiinga tek stilling til LMS, brukar LMS og gjev klare retningsliner og forventningar nedover i organisasjonen. Endar ein opp med at det kunn er eldsjelene og dei som har eit personleg ynskje om å bruke systemet som gjer det. Og dette er ikkje ein heldig situasjon, som eg sa under spørsmålet "Kven skal bruke LMS?", så vil ein då miste mange av fordelane med eit LMS.
Det blir difor viktig at skuleleiinga brukar LMS i sitt arbeid mot lærarar og andre tilsette ved skulen. Måtar ein kan og bør gjere dette på er ved hjelp av personalrom.
På vår LMS har vi LÆRERROM. Vi prøver nå å gjøre dette til et mer aktivt rom. Her legger vi ut info, aktuelle linker, debatter, referater, planer osv. Slik kan lærerrom bli et nyttigere rom enn det har vært tidligere. Jeg erfarer at flere er innom...det er bra.
UKENS OPPGAVE:
I fellestid denne uka har vi hatt LMS på agendaen.
Målet er klart; Vi ønsker mer pedagogisk bruk av vår LMS.
Da må vi se nærmere på de fire K ène.
Kva? - læring!
Kven? - elever, lærere,foreldre!
Korleis? - pedagogisk!
Kvifor? - delelig, enklare, digitalt, motiverende!
Oppgaven var slik:
Alle skulle i sin neste arbeidsplanperiode se på leseopplæringa (vår satsing) for perioden. Så skulle de vurdere om de kunne ta i bruk noen av verktøyene i LMS både i undervisningen og i oppgaver elevene skulle jobbe med.
Dette førte til at:
· Det ble lagt ut lydfiler
· Det ble lagt ut lydinnspiller
· Det ble laget digitale oppgaver, flervalgsoppg, innleveringer som skal vurderes.
· Det ble opprettet diskusjonsforum.
· Det ble opprettet skriveverksted.
· Det ble lagt ut nyttige linker.
· Kanskje vi får nye artikler i klasseavisene?
Da gjelder det for ledelsen å følge med, gripe fatt i disse og få de fram i lyset!
Det ligger mye godt stoff i den henviste litteraturen i arbeidet med LMS synes jeg.
Alt i kursiv er henta fra "IKT - i skulen. Kva -kven - kvifor -korleis?" Eva Bratvold og Frode Kyrkjebø. (Tove har lagt ut linkt på FB! FOLE BRA!)
mandag 31. oktober 2011
IKT ansvarlig på skolene
Ved vår skole er det en lærer som er IKT ansvarlig - denne har 3 t nedsatt undervisning pr uke for å drive sitt arbeid. Vi er en 1.- 7 skole, med ca 220 elever og 25 lærere.
Hvilken instruks skal slike IKT ansvarlige ha?
Praksis ved vår skole er;
Slik jeg ser det ALT for teknisk rettet.......
Tiden IKT ansvarlig bruker på pedagogisk veiledning både til foreldre/elever og lærere er liten. Og pedagogisk bruk av LMS er heller ikke så mye å skryte av.
Det må jo være noe som ikke stemmer her! IKT ansvarlig rekker jo ikke alt, og det tekniske spiser opp de 3 timene....
Hvilken erfaring har dere andre?
Hvilken instruks skal slike IKT ansvarlige ha?
Praksis ved vår skole er;
- LMS administrator, og allviter på systemet....
- Teknisk support
- Teknisk installering
- Noe innkjøp
Slik jeg ser det ALT for teknisk rettet.......
Tiden IKT ansvarlig bruker på pedagogisk veiledning både til foreldre/elever og lærere er liten. Og pedagogisk bruk av LMS er heller ikke så mye å skryte av.
Det må jo være noe som ikke stemmer her! IKT ansvarlig rekker jo ikke alt, og det tekniske spiser opp de 3 timene....
Hvilken erfaring har dere andre?
søndag 30. oktober 2011
Å påvirke oppover i systemet....
Digitale mediers gjennomslag i skolen krever at vi utvikler flernivåanalyser der ulike deler og nivåer i skolens virksomhet sees i sammenheng.....(Erstad, s. 52)
Aktuelle nivå vil da være følgende:
Raumaskolen trenger å spørre seg om den er i digital utvikling!
Så hvordan går en fram for å påvirke og sette igang prosesser?
- fremme saken og spørsmålet på skoleledermøte, tipse om "skolementor"?
- sende spørsmålet og tilstandsrapport til vår nytilsatte og skoleinteresserte rådmann i disse budsjett tider?
- innlegg i lokalavisa?
Eller er det andre lure knep for å sette saken på dagsorden?
Pensumlitteraturen gir meg SÅ mange grunner til at skolene i kommunen må henge med....og vi er avhengige av satsing/strategi/retning og oppfølging fra skoleeier for å få dette til!
Yngre pedagoger, tilbakeflyttende pedagoger og morgendagens lærer (Lærerutdanningen) har forhåpentligvis kompetanse til å utnytte teknologier til læringsformål. Hva tenker de når de kommer til Rauma? Noen av de vil måtte komme til å gå tilbake til gamle og tradisjonelle undervisningsformer slik den tekniske tilstanden er ved flere skoler idag.
Aktuelle nivå vil da være følgende:
- Nasjonalt
- Lokalt
- Institusjonelt
- Lærerutdanning
- Læringsmiljø
- Kollektivt
- Individuelt
Raumaskolen trenger å spørre seg om den er i digital utvikling!
Så hvordan går en fram for å påvirke og sette igang prosesser?
- fremme saken og spørsmålet på skoleledermøte, tipse om "skolementor"?
- sende spørsmålet og tilstandsrapport til vår nytilsatte og skoleinteresserte rådmann i disse budsjett tider?
- innlegg i lokalavisa?
Eller er det andre lure knep for å sette saken på dagsorden?
Pensumlitteraturen gir meg SÅ mange grunner til at skolene i kommunen må henge med....og vi er avhengige av satsing/strategi/retning og oppfølging fra skoleeier for å få dette til!
Yngre pedagoger, tilbakeflyttende pedagoger og morgendagens lærer (Lærerutdanningen) har forhåpentligvis kompetanse til å utnytte teknologier til læringsformål. Hva tenker de når de kommer til Rauma? Noen av de vil måtte komme til å gå tilbake til gamle og tradisjonelle undervisningsformer slik den tekniske tilstanden er ved flere skoler idag.
mandag 17. oktober 2011
Senter for IKT i utdanningen...
Ny side for meg - ble tipsa av en kollega!
Her fant jeg mye aktuelt - som "du bestemmer" klassediskusjoner om nettvett m.m. Nyttig!
http://iktsenteret.no/
Her fant jeg mye aktuelt - som "du bestemmer" klassediskusjoner om nettvett m.m. Nyttig!
http://iktsenteret.no/
lørdag 15. oktober 2011
Å lede læring
I dag er kunnskapsorganisasjoner avhengige av mennesker og deres kunnskap. Det handler om å utvikle og å spre læring. Både taus og eksplisitt kunnskap. Sjefer har det øverste ansvaret for dette, og de må lede læringen.
Sjefen er viktig for læringen. Han eller hun må vise i ord og handlig at det fokuseres på læring.
I småpratet spres fortellinger om dyktige medarbeidere. Denne kunnskapen er ofte taus, og sjefen bør gjøre den eksplisitt. Sjefen kan i forskjellige samtaler godt fortelle om særskilt dyktige medarbeidere og forsøke å bygge rollemodeller på grunnlag av dem. Det kan f.eks handle om å henvise til dem i visse sammenhenger.
Vi kommer ikke utenom de formelle møtene. Men de kan bli færre og dermed betydelig viktigere. Sjefens viktigste oppgave på de formelle møtene er dels å formidle informasjon, dels å formidle tanker om helheten. Dette må formidles både formelt og uformelt.
En leder må skape arenaer for både formell og uformell utveksling av informasjon mellom medarbeidere og mellom sjefer og medarbeidere. Her skal han spre tanker omkring helheten, hva organisasjonen står for og hvor den er på vei.
En liten historie på helhetsforståelsen:
En mann møter en arbeider som legger stein på stein. Han spør arbeideren hva han gjør. Han får svaret: "Jeg henter en stein der og legger den her". Mannen går videre og ser en annen mann som utfører de samme arbeidsoppgavene. Spørsmålet er det samme, men ikke svaret; "Jeg er med å bygger en katedral. Det skal forresten bli den fineste i verden har sett," svarer mannen, ikke uten stolthet.
Gunnar Ekman: "Fra prat til resultat" - om lederskap i hverdagen. Abstrakt forlag 2004.
Implementering av IKT skjer ikke på de formelle møtene ved vår skole, den utvikles pr idag igjennom småpratet og "ulike" adhoc tiltak. De siste ukene har vi uten formalisering og bruk av møtetid ledet skolen til å komme noen skritt videre i implementeringen. I går var jeg på 1.trinn og startet skoledagen sammen med en begeistret 1.trinnslærer som endelig har fått til gang på smartboardtavla. På sin nylig gjennomførte høstferie i USA hadde hun vært på skolebesøk der interaktivtavle var mye i bruk. Hun hadde fått mange tips og ideer, og er veldig motivert for videre utprøving. Spennende, håper hun kan være en motivator når de nå skal få ekstern kursing og mange tips og råd gjennom smartskole på nett.
Men helhetsformidlingen mangler, hvor vil vi, hva er realistiske mål for videre investeringer og hva forventes av IKT bruk på vår skole, er fortsatt uklart blandt medarbeiderne. Her må det tenkes og legges realistiske planer om vi skal få med resten på "katedralbygging"
Sjefen er viktig for læringen. Han eller hun må vise i ord og handlig at det fokuseres på læring.
I småpratet spres fortellinger om dyktige medarbeidere. Denne kunnskapen er ofte taus, og sjefen bør gjøre den eksplisitt. Sjefen kan i forskjellige samtaler godt fortelle om særskilt dyktige medarbeidere og forsøke å bygge rollemodeller på grunnlag av dem. Det kan f.eks handle om å henvise til dem i visse sammenhenger.
Vi kommer ikke utenom de formelle møtene. Men de kan bli færre og dermed betydelig viktigere. Sjefens viktigste oppgave på de formelle møtene er dels å formidle informasjon, dels å formidle tanker om helheten. Dette må formidles både formelt og uformelt.
En leder må skape arenaer for både formell og uformell utveksling av informasjon mellom medarbeidere og mellom sjefer og medarbeidere. Her skal han spre tanker omkring helheten, hva organisasjonen står for og hvor den er på vei.
En liten historie på helhetsforståelsen:
En mann møter en arbeider som legger stein på stein. Han spør arbeideren hva han gjør. Han får svaret: "Jeg henter en stein der og legger den her". Mannen går videre og ser en annen mann som utfører de samme arbeidsoppgavene. Spørsmålet er det samme, men ikke svaret; "Jeg er med å bygger en katedral. Det skal forresten bli den fineste i verden har sett," svarer mannen, ikke uten stolthet.
Gunnar Ekman: "Fra prat til resultat" - om lederskap i hverdagen. Abstrakt forlag 2004.
Implementering av IKT skjer ikke på de formelle møtene ved vår skole, den utvikles pr idag igjennom småpratet og "ulike" adhoc tiltak. De siste ukene har vi uten formalisering og bruk av møtetid ledet skolen til å komme noen skritt videre i implementeringen. I går var jeg på 1.trinn og startet skoledagen sammen med en begeistret 1.trinnslærer som endelig har fått til gang på smartboardtavla. På sin nylig gjennomførte høstferie i USA hadde hun vært på skolebesøk der interaktivtavle var mye i bruk. Hun hadde fått mange tips og ideer, og er veldig motivert for videre utprøving. Spennende, håper hun kan være en motivator når de nå skal få ekstern kursing og mange tips og råd gjennom smartskole på nett.
Men helhetsformidlingen mangler, hvor vil vi, hva er realistiske mål for videre investeringer og hva forventes av IKT bruk på vår skole, er fortsatt uklart blandt medarbeiderne. Her må det tenkes og legges realistiske planer om vi skal få med resten på "katedralbygging"
tirsdag 4. oktober 2011
Smartboardtavler
Hvordan får vi disse i bruk??
Jeg er meget spent på hva som skjer på 1.trinn utover. Hva vi kan forvente, og hva i må legge til rette for? Målet er klart: "Tavlene skal bli et funksjonelt verktøy i bokstavinnlæringen på 1.trinn"
Ønske om å få tilgang på smartboardtavlene har eksistert noen år på 1.trinn. Men hvordan blir det nå når de kommer, og vi stiller krav til bruk?
Vi har noen utfordringer når det gjelder kompetanseutvikling:
Leser i Erstad kap 6 fra to skoleledere om grunnskole..også kjente strofer fra vår skole
Nå må en ta det litt med ro, stoppe opp litt....
Dette kommer oppå alt det andre....
Det er mye enklere bare "å skrive" det....
Vi er så forskjellige på hva vi blir nysgjerrige på. Jeg håper smarboardene vekker nysgjerrihet! Jeg kopierer iallefall ut den brukerveiledningen til notebook - så får vi se!
Jeg er meget spent på hva som skjer på 1.trinn utover. Hva vi kan forvente, og hva i må legge til rette for? Målet er klart: "Tavlene skal bli et funksjonelt verktøy i bokstavinnlæringen på 1.trinn"
Ønske om å få tilgang på smartboardtavlene har eksistert noen år på 1.trinn. Men hvordan blir det nå når de kommer, og vi stiller krav til bruk?
Vi har noen utfordringer når det gjelder kompetanseutvikling:
- http://www.smartskole.no/ - her finnes mange tips - og en brukerveiledning til notebook! Her kan vi satse på at lærerne søker kunnskap, og er aktive i sin egen læringsprosess. Men kan vi stole på det?
- Eksterne kurs?
- Interne kurs....er det egentlig noen her som er flinke på disse tavlene?
- Skal alle være med på "kursing"? Eller bare de som har tilgang på tavlene pr idag?
- Holder det at de andre lærerne får "delt" de gode eksemplene i første omgang?
Leser i Erstad kap 6 fra to skoleledere om grunnskole..også kjente strofer fra vår skole
Nå må en ta det litt med ro, stoppe opp litt....
Dette kommer oppå alt det andre....
Det er mye enklere bare "å skrive" det....
Vi er så forskjellige på hva vi blir nysgjerrige på. Jeg håper smarboardene vekker nysgjerrihet! Jeg kopierer iallefall ut den brukerveiledningen til notebook - så får vi se!
søndag 2. oktober 2011
Småprat
Legger ut noen koblinger ang dette. Et ok verktøy i IKT implementeringen kanskje??
http://www.ledernett.no/id/37047.0
http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/derfor-smalltalk/
Venter også på en enkel lettlest fagbok jeg leste i Organisasjon og ledelse studiet ang småprat - husker ikke forfatter og tittel - men den gjorde inntrykk....Kunne tenkt meg en runde til med den! Håper vedkommende som har den finner den. Da har jeg den allerede i morgen!
http://www.ledernett.no/id/37047.0
http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/derfor-smalltalk/
Venter også på en enkel lettlest fagbok jeg leste i Organisasjon og ledelse studiet ang småprat - husker ikke forfatter og tittel - men den gjorde inntrykk....Kunne tenkt meg en runde til med den! Håper vedkommende som har den finner den. Da har jeg den allerede i morgen!
lørdag 1. oktober 2011
Informasjon gjennom SMS
Vi har gjennom PEDIT muligheter for å sende sms til foreldre. Det er ledelsen på skolen som skal lage retningslinjer for bruk av denne funksjonen ved vår skole. Dette har vært lite tatt i bruk til nå, og få (nesten ingen) har kjennskap til hvordan dette kan fungere.
Etter å ha lest om mobilskolen, og vært med på diskusjoner rundt privat bruk av mobiltlf i jobb, synes jeg info gjennom sms skal litt mer opp og fram.
Pr idag er det bare ledelsen og IKT ansvarlig som har rettigheter til å sende SMS gjennom PEDIT. Jeg mener at kontaktlærerne bør ha tilgang til dette så raskt som mulig.
Etter en diskusjon på lærerrommet registerer jeg at det er ulike meninger i personalet.
For å få en liten oversikt over (og deling av) ulike synspunkter, har jeg lagt dette ut i FORUM på lærerommet. Det skal bli spennende å se om noen "deler". Vi må vel uansett ta dette opp på et møte i nærmeste framtid......
Etter å ha lest om mobilskolen, og vært med på diskusjoner rundt privat bruk av mobiltlf i jobb, synes jeg info gjennom sms skal litt mer opp og fram.
Pr idag er det bare ledelsen og IKT ansvarlig som har rettigheter til å sende SMS gjennom PEDIT. Jeg mener at kontaktlærerne bør ha tilgang til dette så raskt som mulig.
Etter en diskusjon på lærerrommet registerer jeg at det er ulike meninger i personalet.
For å få en liten oversikt over (og deling av) ulike synspunkter, har jeg lagt dette ut i FORUM på lærerommet. Det skal bli spennende å se om noen "deler". Vi må vel uansett ta dette opp på et møte i nærmeste framtid......
onsdag 28. september 2011
Deltakende ledelse
Fellestid i dag - Tema; Strategisk lesing. Da kunne vi snakke litt IKT også .-).
Jeg hadde plukka fram litt tips og råd på nettet, og viste til flere artikkelsamlinger vi har om lesing og læring på nett. Læreren som leser med elevene på nett, og lærere som har tro på at nettlesing gir læring blir belyst i noen av disse.
Jeg brukte også noen praktiske eksempler, der jeg hadde brukt nettet denne uka i min undervisning, både i engelsk og musikk.
Lesesenteret er en fin ressurs. Det finnes jo så mange gode råd, og jeg gleder meg til vi skal gå nærmere inn på tiltak i strategisk lesing. Da må drøftinger rundt IKTbruk på banen og de gode eksemplene fram i lyset! Håper noen fikk lyst å prøve.
Så har jeg opprettet FORUM på lærerommet i PEDIT - her måtte alle skrive innlegg eller kommentere noe i forbindelse med de siste ukenes SOL tema. Ikveld har jeg vært "Halvorsen", og kommentert inn nye utfordringer. Forumet har omtrent de samme egenskapene som blogg.
Jeg hadde også en lang prat med IKT ansvarlig på kommunen idag. Vi diskuterte smartboarder/ prosjektorer. SMS gjennom PEDIT, samarbeidsrom mellom skolene i kommunen på PEDIT.
Dette har ført til at:
Jeg hadde plukka fram litt tips og råd på nettet, og viste til flere artikkelsamlinger vi har om lesing og læring på nett. Læreren som leser med elevene på nett, og lærere som har tro på at nettlesing gir læring blir belyst i noen av disse.
Jeg brukte også noen praktiske eksempler, der jeg hadde brukt nettet denne uka i min undervisning, både i engelsk og musikk.
Lesesenteret er en fin ressurs. Det finnes jo så mange gode råd, og jeg gleder meg til vi skal gå nærmere inn på tiltak i strategisk lesing. Da må drøftinger rundt IKTbruk på banen og de gode eksemplene fram i lyset! Håper noen fikk lyst å prøve.
Så har jeg opprettet FORUM på lærerommet i PEDIT - her måtte alle skrive innlegg eller kommentere noe i forbindelse med de siste ukenes SOL tema. Ikveld har jeg vært "Halvorsen", og kommentert inn nye utfordringer. Forumet har omtrent de samme egenskapene som blogg.
Jeg hadde også en lang prat med IKT ansvarlig på kommunen idag. Vi diskuterte smartboarder/ prosjektorer. SMS gjennom PEDIT, samarbeidsrom mellom skolene i kommunen på PEDIT.
Dette har ført til at:
- Rektor og fått pris/tilbud på Projektorene fra IKTavd. Disse regner jeg med snart er underveis, slik at det minst kommer slikt på 5 klasserom til. Rektor er positiv, og vil ha en plan over framdrifta her. Målet er en på hvert klasserom, som lar seg ENKELT koble til.
- Jeg har lært meg SMS gjennom Pedit, en funksjon vi har et halvt års tid men som ikke har vært i bruk. Jeg og rektor skal nå lage retningslinjer for hvordan denne skal brukes. Målet må være at dette skal være tilgjengelig for kontaktlærerne på skolen så raskt som mulig.
- Jeg har fått opprettet et fellesrom for ressurspersonene i SOLprosjektet gjennom PEDIT- bygd det litt opp og gleder meg til å dele dette med de andre. Håper de ser mulighetene de også!
Nå synes jeg at jeg er skikkelig flink til å få IKT mer på banen på skolen vår ......og er spent på fortsettelsen.....
søndag 25. september 2011
Lærende nettverk
Lest om dette i idag i Enstad sin bok kap. 10.
Jeg undres på om PEDIT som er vår læringsplattform har funksjoner der lærer kan "dele" med andre skoler. Det hadde vært noe å tenke på i leseopplæringen og i kunnskapsdelingen vi skal gjennom på egen skole og i kommunen dette året.
Som skrevet tidligere skal vi innføre SOL og de ulike skolene i kommunen har sine ressurspersoner. Disse kunne jo hatt et digitalt nettverk.....må sjekke den læringsplattformen først da!
Ellers irriterer det meg VELDIG at jeg ikke får kommentert innleggene på gruppa mi. Har etterlyst hjelp på FB og venter i spenning....
Jeg undres på om PEDIT som er vår læringsplattform har funksjoner der lærer kan "dele" med andre skoler. Det hadde vært noe å tenke på i leseopplæringen og i kunnskapsdelingen vi skal gjennom på egen skole og i kommunen dette året.
Som skrevet tidligere skal vi innføre SOL og de ulike skolene i kommunen har sine ressurspersoner. Disse kunne jo hatt et digitalt nettverk.....må sjekke den læringsplattformen først da!
Ellers irriterer det meg VELDIG at jeg ikke får kommentert innleggene på gruppa mi. Har etterlyst hjelp på FB og venter i spenning....
lørdag 24. september 2011
Småprat om IKT
Det har nå begynt å bre seg med litt IKT diskusjoner på lærerrommet. Det passer mitt studiet ganske så bra. Har troen på at "småpraten" kan være en liten spire til en og annen forandring og utvikling faktisk.
Rektor ser at vi trenger flere interaktive tavler f.eks, og har aktivt engasjert seg for å få dette til.
Positive tilbakemeldinger fra lærere som har hatt tilgang til den ene vi har på mellomtrinnet kan gi resultater. Så får vi se hvordan det går.
Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra min "alliert" på småskolen om MindMaster. Men hun trenger en lørdag som hun sier til å sette seg inn i verktøyet, og en fast prosjektor på sitt klasserom.
Så litt pensum
Utviklingsorientering og digitale kompetente skoler:
Samspill mellom flere viktige faktorer trengs for å få dette til.
"En motkraft mot endringsarbeidet i skolen er den tidsklemma mange lærere rapporterer at de står i. Det handler om en meget hektisk hverdag i skolen med planlegging, gjennomføring og oppfølging av undervisningsforløp. Dermed blir det vanskelig for lærer å få tid til å skape grunnlag for endring og omstilling." (Erstad 2011, s 56)
Videre sier Erstad at det er her skoleledelsen må komme inn å skape "drivkraft" og "legge til rette" for endrings og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Hos noen kan en interaktiv tavle på eget klasserom være en "drivkraft", for noen kan tid til å utforske sin egen PC og foreslåtte verktøy være "drivkraft" og for noen kan det være det uformelle småsnakket være "drivkraft".....kanskje blogglesing også?
Som ledere må vi ta hensyn til den varierende kompetansen og interessen innenfor fagområdet, så en tilpasset tilnærming er nok nødvendig om vi skal få til endring.
Jeg ser for meg at den uformelle IKTsmåpraten skal få blomstre en stund til.......Da får jeg jo litt å blogge om også....
Det ligger an til en flott lørdag i følge yr.no :-)
Rektor ser at vi trenger flere interaktive tavler f.eks, og har aktivt engasjert seg for å få dette til.
Positive tilbakemeldinger fra lærere som har hatt tilgang til den ene vi har på mellomtrinnet kan gi resultater. Så får vi se hvordan det går.
Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra min "alliert" på småskolen om MindMaster. Men hun trenger en lørdag som hun sier til å sette seg inn i verktøyet, og en fast prosjektor på sitt klasserom.
Så litt pensum
Utviklingsorientering og digitale kompetente skoler:
Samspill mellom flere viktige faktorer trengs for å få dette til.
- Tydelig ledelse og strategi
- Velfungerende infrastruktur..
- Fleksible arbeismåter og fysiske rammer
- Digitale læringsressurser.
- Utviklingsorientert skolekultur
- Vurderingssystemet.
- Intergrert pedagogisk bruk.
- Eksternt samarbeid.
"En motkraft mot endringsarbeidet i skolen er den tidsklemma mange lærere rapporterer at de står i. Det handler om en meget hektisk hverdag i skolen med planlegging, gjennomføring og oppfølging av undervisningsforløp. Dermed blir det vanskelig for lærer å få tid til å skape grunnlag for endring og omstilling." (Erstad 2011, s 56)
Videre sier Erstad at det er her skoleledelsen må komme inn å skape "drivkraft" og "legge til rette" for endrings og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Hos noen kan en interaktiv tavle på eget klasserom være en "drivkraft", for noen kan tid til å utforske sin egen PC og foreslåtte verktøy være "drivkraft" og for noen kan det være det uformelle småsnakket være "drivkraft".....kanskje blogglesing også?
Som ledere må vi ta hensyn til den varierende kompetansen og interessen innenfor fagområdet, så en tilpasset tilnærming er nok nødvendig om vi skal få til endring.
Jeg ser for meg at den uformelle IKTsmåpraten skal få blomstre en stund til.......Da får jeg jo litt å blogge om også....
Det ligger an til en flott lørdag i følge yr.no :-)
torsdag 22. september 2011
Da har jeg gjort bloggen min kjent for lærerne på skolen
Det skal bli spennende å se hvem som tørr ...eller gidder..... å skrive noen ord om sin digitale verktøy bruk i leseopplæringen.
Oppfordringen ligger iallefall ute på lærerom på vår læringsplattform, og alle har fått epost varsling....
Oppfordringen ligger iallefall ute på lærerom på vår læringsplattform, og alle har fått epost varsling....
tirsdag 20. september 2011
Nyttige lenker....for en myk start!
Jeg får ikke til å legge inn lenker i kommentarfeltet derfor legger jeg inn den fra lesesenteret her:
"Lesing og læring med internett":
http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Fagbok%20i%20bruk_Lesing%20paa%20internett_24_29.pdf
Fikk også tidsskriftet " Rom for læring" inn på kontoret idag, der hadde de et tips om et hefte jeg kjøpte! Dette kan jeg kanskje myke opp lærerne på de laveste trinnene med, og ikke minst spesialpedagogene.
"IKT i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring"
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=75483&epslanguage=NO
"Lesing og læring med internett":
http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Fagbok%20i%20bruk_Lesing%20paa%20internett_24_29.pdf
Fikk også tidsskriftet " Rom for læring" inn på kontoret idag, der hadde de et tips om et hefte jeg kjøpte! Dette kan jeg kanskje myke opp lærerne på de laveste trinnene med, og ikke minst spesialpedagogene.
"IKT i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring"
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=75483&epslanguage=NO
søndag 18. september 2011
IKT inn i leseopplæringen
Lesing er et stort satsingsområde ved skolen vår dette året. Ved å bruke mye fellestid på innføring av kartleggingsverktøyet SOL (systematisk observasjon av lesing) skal vi bli flinkere til å vite hvor elevene er i sin leseutvikling, gi dem tilpasset lesestoff, øke kompetansen blandt lærerne og kunne gi bedre tilbakemeldinger direkte til eleven og til foreldrene.
SOL resultatene skal etterhvert registreres digitalt gjennom VOKAL (Vurdering Og Kartlegging av Læring)
Den tradisjonelle leseopplæringen i barneskolen foregår i leseboka, i småbøkene, på stensilene vi lager eller i bøkene de låner på biblioteket.
Hvert klasserom på vår skole er utstyrt med to PCèr, vi har to datarom, to smartboarder og flere mobile prosjektorer. Det ser også ut til at alle elever har tilgang på PC hjemme. Alle lærere har sin egen PC. Dvs at tilgangen på digitalt utstyr ligger sånn ca. på gjennomsnittet for skolene her til lands kan jeg tenke meg.
"Digitalt kompetente skoler formes i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. Slike skolemiljøer reflekterer over etablerte praksiser, har en forståelse av utvikling og etablerer rom for endring og fornyelse der teknologibruken kan passe inn". ( Erstad, 2011, s. 61)
Erstad beskriver "Skolen med nye handlingsrom", en skole som ser muligheter i å ta ibruk i digitale medier for å utvikle skolens pedagogiske arbeid.
Kunne leseopplæringen ved skolen blitt mer variert og motiverende ved at flere lærere brukte Pcèn i sitt arbeid med å utvikle gode lesere? Og hvordan får vi dette evt til i praksis?
Nettressurser
Internett
Pedagoiske program
Tekstbehandling
Smartboard
Verktøyene ligger jo der, men hvordan får vi lærerne til å tro at de gir læring - til å ta de i bruk - til å jobbe systematisk?
SOL resultatene skal etterhvert registreres digitalt gjennom VOKAL (Vurdering Og Kartlegging av Læring)
Den tradisjonelle leseopplæringen i barneskolen foregår i leseboka, i småbøkene, på stensilene vi lager eller i bøkene de låner på biblioteket.
Hvert klasserom på vår skole er utstyrt med to PCèr, vi har to datarom, to smartboarder og flere mobile prosjektorer. Det ser også ut til at alle elever har tilgang på PC hjemme. Alle lærere har sin egen PC. Dvs at tilgangen på digitalt utstyr ligger sånn ca. på gjennomsnittet for skolene her til lands kan jeg tenke meg.
"Digitalt kompetente skoler formes i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. Slike skolemiljøer reflekterer over etablerte praksiser, har en forståelse av utvikling og etablerer rom for endring og fornyelse der teknologibruken kan passe inn". ( Erstad, 2011, s. 61)
Erstad beskriver "Skolen med nye handlingsrom", en skole som ser muligheter i å ta ibruk i digitale medier for å utvikle skolens pedagogiske arbeid.
Kunne leseopplæringen ved skolen blitt mer variert og motiverende ved at flere lærere brukte Pcèn i sitt arbeid med å utvikle gode lesere? Og hvordan får vi dette evt til i praksis?
Nettressurser
Internett
Pedagoiske program
Tekstbehandling
Smartboard
Verktøyene ligger jo der, men hvordan får vi lærerne til å tro at de gir læring - til å ta de i bruk - til å jobbe systematisk?
onsdag 14. september 2011
IKTTanker på toget heim.......
Tog er bra, da rekker man noen linjer på bloggen. Kjekke dager på NTNU har gitt meg mye å tenke på. Nå gjelder det bare å få dette IKT arbeidet på min skole inn i klarere rammer, støttet av fornuftige regler og god pedagogikk . Hvordan skal vi motivere lærerne til mer utprøving f.eks. Kan klare minstekrav, behjelpelige superbrukere og IKTdrypp være en "myk start"? Og kan en med slike "småtiltak" lure inn mer bruk av verktøyet i fagene.
Ang planer kjenner jeg bare til en IKT trapp som gjelder vår skole. Finnes det en overorndet kommunal plan så må jeg bli kjent med denne.....i morgen den dag!
Ang planer kjenner jeg bare til en IKT trapp som gjelder vår skole. Finnes det en overorndet kommunal plan så må jeg bli kjent med denne.....i morgen den dag!
tirsdag 13. september 2011
Da har jeg fått meg egen blogg!
I min skolelederutdanning har jeg nå fått i oppgave å lage min egen blogg. Denne skal jeg bruke aktivt for å tilegne meg kunnskap om IKT i skolen. Gjennom drøftinger på supergruppa mi skal jeg få mange gode innspill på promblemstillingene jeg legger ut. SPENNENDE!
Abonner på:
Innlegg (Atom)